Kommunestyret er kommunes høyeste politiske avgjørelses organ, om ikke lov sier noe annet. I dag blir kommunestyremøtene og de politiske utvalgsmøtene i kommunen gjennomført ut fra vedtatt møteplan i kommunestyret. Det vil si at våre folkevalgte politikere har bestemte møtedatoer for de ulike utvalgene de sitter i, samt for kommunestyret. Og i mange tilfeller blir politiske beslutninger i kommunestyret eller utvalgene tatt noen få dager før møtene, eller under selve møtet. Det er ingen problem med når beslutningene blir tatt, men det er etter min mening et problem at vi ikke har en sterkere politisk ledelse i kommunen med flere deltids- og heltidspolitikere. Jeg vil mene at vi i dag har såkalte jojopolitikere som vil ha problemer med og ta alle politiske saker på alvor ettersom informasjon og forberedelse vil være vanskelig i ulike situasjoner.

Flora kommune følger i dag formannskapsmodellen. En styreform som kjennetegnes ved at kommunestyret velger et formannskap som skal være valgt av og blant medlemmer i kommunestyret. Som oftest velges formannskapet ut fra forholdstallsprinsippet slik at både opposisjon og posisjon blir representert. Formannskapet er uavsettelige, det vil si at kommunestyret ikke kan skifte ut formannskapet og formannskapet sitter ut hele valgperioden. I formannskapsmodellen så er det rådmannen som er øverste sjef for kommuneadministrasjonen. Rådmann er ansatt, ikke folkevalgt og har en viktig rolle sammen med ordfører med tanke på forslag til vedtak og utredninger av saker med sin administrasjon. Formannskapet har som oppgave å være et “arbeidsutvalg” for kommunestyre der saker som omhandler økonomiplan, skatte- og avgiftsvedtak, reguleringer og andre saker blir diskutert.

Et alternativ til formannskapsmodellen er parlamentarisme. Parlamentarisme er noe de fleste kjenner til. Parlamentarisme i en kommunal form vil si at kommunerådet (ofte kalt byrådet) utgår fra kommunestyret som en utøvende makt. Med andre ord så kan vi si at kommunestyret blir “parlamentet”, mens kommunerådet blir “regjeringen”. Og slik vi kjenner den nasjonale styringsformen med parlamentarisme, så kan kommunestyret på hvilket som helst tidspunkt komme med mistillitsforslag mot kommunerådet eller en byråd, og kommunerådet eller byråden må da gå av dersom flertallet av kommunestyret støtter mistillitsforslaget. Som øverste administrative ledelse vil kommunerådet ha alle de administrative fullmakter som rådmannen har i formannskapsmodellen. Kommunerådet vil også ha fullmakter av mer faglig art innenfor sine ulike oppgaveområder. Fullmaktsreglementet vil selvsagt regulere hvilke fullmakter og myndigheter kommunerådet vil ha, men de blir igjen delegert av kommunestyret. I motsetning til formannskapsmodellen der det er kommuneadministrasjonen sammen med rådmannen som legger frem saker for formannskap og kommunestyret, så vil det med parlamentarisme være byrådene som vil legge frem saker for kommunestyret sammen med sin administrasjon.

Mange vil nok stille et stort spørsmålstegn med hvorfor jeg i det hele tatt setter kommunens styreform på dagsorden. Jeg mener enkelt og greit at det politiske styret og det politiske lederskapet i kommunen er for lite representert i kommuneadministrasjonen, noe som gjør at den politiske makten og den politiske synligheten er for svak. Utenom ordfører, varaordfører, rådgiver og utvalgsleder i Plan- og miljø, så er det ingen andre partipolitikere i Flora kommune som har muligheten til å drive på med politikk i del/heltids stillinger. Med dagens system er det mange folkevalgte politikere som klager over det tidskrevende aspektet ved å være kommunepolitiker. De må bruke lange timer på kommunestyremøter og utvalgsmøter, og ikke minst må de bruke tid på å lese gjennom store papirhauger som er fullt opp av detaljer og forskjellige kommunedilemmaer. I mange tilfeller kan det være vanskelig for en kommunepolitiker og kombinere jobb, familieliv og fritid, og det kan være vanskelig og motivere seg selv til å lese gjennom sak etter sak, og skulle ha et standpunkt i hver eneste sak som igjen skal drøftes med kommunestyregruppen. Politikerne får selvsagt møtegodtgjørelse for å delta på møtene, men de får ikke godtgjørelse for å lese sakspapirer, forberede seg til møtene og for å være researchere i forhold til spørsmål til administrasjonen og uthenting av ekstra opplysninger eller historikk.

Med dette mener jeg ikke det er synd i våre folkevalgte politikere, de har tross alt valgt og gå inn i politiske posisjoner helt frivillig og uten tvang. Problemet er at vi da får såkalte jojopolitikere, som nesten bare konsentrerer seg om det som står i sakspapirene, ettersom de blir vanskeligere og være en politisk researcher fordi kombineringen ikke går opp. Sakene som politikerne skal behandle og vedtatt, er jobbet frem og utarbeidet av kommuneadministrasjonen. Noe som vil si at opplysninger og synsvinkel på hver enkelt sak er bestemt av det såkalte byråkratiet, ikke av de som har beslutningsmakten, nemlig politikerne. Vi trenger politikere fra både posisjon og opposisjon som kan jobbe enda mer inn mot kommuneadministrasjonen og gå få en politisk oversikt. Får man del/heltidspolitikere som kan jobbe med politikk inn mot kommuneadministrasjonen og være såkalte politiske researchere, så vil det bli enklere og være kommunepolitiker og det vil føre til mer politisk oversikt. Jeg vil kalle dem politisk ansvarlige reserachere for kommunestyret.

Parlamentarisme vil gjøre de politiske skillelinjene enda klarere gjennom at man vil få en sterkere posisjon og en sterkere opposisjon. Dette mener jeg er positivt ettersom politikken til hvert enkelt parti vil bli enda mer klarere, og posisjon og opposisjon vil presse hverandre til å levere politikk og gode resultater for kommunen. Med parlamentarisme så vil også det politiske ansvaret bli tydeliggjort enda mer enn det blir i dag. Posisjonspolitikerne kan ikke løpe bort fra sitt politiske ansvar når det gjelder utøvende politikk, men også for administrasjonen de vil lede. Makten flyttes fra sterke og ikke demokratiske valgte byråkrater i kommuneadministrasjonen, og over til folkevalgte politikere som må stå til ansvar for sine prioriteringer og tiltak.

Debatten om å innføre kommunal parlamentarisme er noe Florapolitikerne burde ta opp til diskusjon med høyeste seriøsitet. Om man skal bruke argumentet om at kommunen er for liten til å innføre kommunal parlamentarisme, så kan man like gjerne si at kommunen er for liten til det meste. Og en slik holdning, vil ikke jeg som Flora patriot være bekjent med. Derfor håper jeg at denne diskusjonen ikke bare fortsetter i avisen og på de sosiale medier, men at den også blir tatt opp til diskusjon i bystyresalen etterhvert. Politikerne er valgt til å ta tak i innbyggernes problemer, ikke til å overse dem. Kommunal parlamentarisme vil derfor være et ledd i å styrke politikernes rolle i kommunen, samt at politikerne får større handlerom og innbyggerne får politikere som må stå til ansvar for sin synlige og vedtatte politikk.

Flora bystyre burde i nærmeste fremtid ta denne saken opp slik at man fortest mulig kan sette ned en arbeidsgruppe som kan utrede styringsformen, og eventuelle økonomiske konsekvenser ved en slik innføring. Jeg sier ikke at kommunal parlamentarisme nødvendigvis er den absolutt beste ordningen for mer politisk synlighet og politisk lederskap, men det er et seriøst alternativ som våre folkevalgte politikere må se nøyere på og ta et klart standpunkt til. Janteloven er vel ikke et ukjent fenomen i Florapolitikken, og om dette fenomenet vil hakke ned forslaget om kommunal parlamentarisme i Flora kommune vil tiden vise.

www.politiskeboe.blogg.no