En kronikk.

Et innlegg om valgdeltagelse, politiske rettigheter, demokrati og alt annet som folk burde tenke over. God lesing :-)

I går kom jeg over en veldig interessant artikkel om stemmeavgivelse med valg. Jason Brennan, som er forfatter av boken “The Ethics of Voting” mener at å stemme for å stemme er uetisk, noe jeg er svært enig med han i. ( http://www.minervanett.no/2011/10/14/kan-a-stemme-vaere-umoralsk/ )

Stemme for å stemme.
Vi klager over lav valgdeltagelse i Norge, og partiene hyler etter velgerne om at de må stemme på deres parti i bytte mot vennlighet, løfter, drops og vafler de siste ukene før valgdagen. Mange mennesker stemmer fordi de har et politisk standpunkt og en mening om en bestemt sak, mens andre stemmer fordi de ikke har et standpunkt eller en mening om samfunnet (mange velger også å ikke stemme i ren protest mot politikerne). Men vi har også en tredje kategori, nemlig de som stemmer bare for å stemme. Det store spørsmålet blir da om partiene og politikerne mener det er riktig å få en stemme fra en person som plukket ut den første listen de så når de kom inn i valglokalene? Selvsagt er det vanskelig og skulle forebygge slike stemmer, men det er et av flere ting som kan være negativt ved vårt hellige demokrati.

Forslag om stemmeplikt.
For et par måneder siden foreslo regjeringens integreringsutvalg og innføre stemmeplikt i Norge, altså å tvinge folk til og stemme ved valgene. Dette er noe jeg selvsagt er helt imot ettersom jeg mener at frihet også handler om friheten til å la være å stemme ved valg. Det er ikke slike tiltak vi gjør for å øke valgdeltakelsen i Norge, vi må heller tilrettelegge gjennom andre tiltak som engasjerer mennesker til å stemme. En slik stemmeplikt ville gjort landet vårt udemokratisk og feil ettersom valgdeltagelsen da hadde blitt styrt av tvang, ikke vilje. Mange mange prosent av stemmene ville da vært personer som stemmer bare for å stemme. Jeg vil heller at valgdeltagelsen skal være lav der mennesker stemmer av en grunn, enn en høy valgdeltagelse der mennesker stemmer uten grunn.

Mange politikere og parti vil nok være enig med meg i at slike stemmer der personer bare stemmer for åstemmer er uetiske. Men innerst inne så vil de nok være fornøyd med de stemmene ettersom de selv tjener på det. Kan man kalle det utnytting? At man oppfordrer mennesker til å stemme bare fordi det er du som stiller til valg, fordi du er familiemedlem eller bestevenn? Selv har jeg møtt mange slike personer, som spiller nettopp på at de er bestevenner eller familiemedlemmer, en slik holdning er ikke demokratiet verdig, iallefall i teorien. En annen holdning jeg har møtt er personer som tror det vet alt og er eksperter på alt som heter politikk, altså du er dum om du ikke er enig med meg holdningen. Og definere hva som burde være riktig holdning overfor velgere og samfunn generelt er vanskelig å finne et fasit svar på. Hvordan man skal finne ut om en person er som den er, eller leker noe annet er også vanskelig og finne ut av og få et svar på. Men jeg vil heller være bekjent med at jeg for andre kan virke kontroversiell, dum og plantet på jorden enn å sveve i drømmene om en person jeg ikke er. Holdning kommer av fornuft hos hver enkelt, rasjonalisme.

Blanke stemmersedler?
Et annet dårlig forslag for å øke valgdeltagelsen er og gjøre det mulig for personer å stemme blankt ved valgene. Dette mener jeg er bare bortkasting av tid og ressurser. Vi trenger ikke blanke stemmesedler for at folk skal vise at de ikke har noen mening. Blanke stemmer ser vi gjennom hvor mange som ikke har valgt og bruke stemmeretten og møte opp, altså valgdeltagelsen. Selvsagt kunne det vært et god tiltak for de personene som ikke stemmer i protest mot politikerne, partiene eller den politikken som blir ført. Men igjen så mener jeg at vi kan allerede kan se de blanke stemmesedlene nettopp gjennom tall for valgdeltagelsen.

Demokratiet som styreform.
Det er vanskelig å finne en styreform i et samfunn som er hundre prosent perfekt. Winston Churchill har et godt sitat om nettopp demokrati, han sa: “Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene.”. Demokratiet er ikke hundre prosent perfekt, men det er allikevel den formen for samfunnsstyring som gir mennesker flest påvirkningsmuligheter og politiske rettigheter. Representativt eller direkte demokrati, så lenge det er borgerne i staten og samfunnet som selv kan være representanter for borgerne og ivareta borgernes rettigheter med legitimitet fra borgerne i samfunnet, så er det det som betyr noe. Jeg har tillit til enkelt menneske, jeg er liberal konservativ. Jeg tror på et samfunn der staten skal gripe minst mulig inn i enkelt menneskets liv og aktiviteter, selvsagt innenfor orden, rammer og lover vi setter for vårt samfunn.

Tenk deg.
Man skulle tro at valgdeltakelsen i Norge var høy utifra alle de politiske rettighetene vi har i vårt land, men den er det motsatte uansett rettigheter, lav. Tenk deg at du hadde våknet opp i et land uten politiske rettigheter eller demokrati, samtidig som du viste hva politiske rettigheter og demokrati var i praksis. Hvordan hadde du følt deg da? Ingen mulighet til å gjøre opprør mot regime, ingen mulighet til å stemme og ingen mulighet til ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, tankefrihet eller religionsfrihet. Hvordan hadde du følt deg da? Totalt hjelpesløs og fanget i et lukket samfunn, et eksempel på et slik land er Nord-Korea. Det er først når vi ser på nyhetene eller reiser rundt i verden vi ser hvilken rikdom vi har og hvilke politiske rettigheter vi har, ting som vi til vanlig tar forgitt og ikke bryr oss om. For meg er ytringsfriheten, bevegelsesfriheten, tankefriheten, religionsfriheten hellig, det er ting jeg ikke tar forgitt. Derfor stemmer jeg ved valg og er med på og påvirke samfunnet rundt meg, fordi jeg faktisk kan gjøre det.

Politiske rettigheter.
For meg er de politiske rettighetene hellige. Ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, tankefrihet, religionsfrihet osv.. osv.. Jeg bruker mine rettigheter aktivt fordi jeg lever i et samfunn der jeg faktisk kan gjøre det. Jeg kan være kontroversiell, jeg kan snakke Roma midt i mot og jeg kan tale min mening å sto knallhardt på mine meninger. Så vil noen spør: “Jamen, vil det da si at du er 100 prosent enig med Høyre? Siden du er med i et politisk parti?”. La meg slå det klinkendes klart: Ingen, absolutt ingen er 100 prosent enig med det partiet det er aktivt med i, ingen. Som jeg har skrevet om tidligere her på denne bloggen så mener jeg at politikk i bunn og grunn handler om å se og oppleve å deretter avgi en mening om det du ser og opplever. Det neste skrittet handler om å finne ut hvilket parti du er mest enig med i det du ser og opplever og avgir en mening om. Skulle vi vært 100 prosent enig med et parti så måtte vi alle ha startet hver våre partier. Eller som tidligere Venstre leder Lars Sponheim sa: “Hver mann, sin høne”. Enkelt og greit: LIKE BARN LEKER BEST!

Så til slutt: Tenk deg om. Tenk på hvilken forskjell du kan gjøre for deg selv og andre, tenk på de politiske rettigheten du har som veldig mange andre mennesker i verden ikke har. Ville du levd i et lukket samfunn? Nei, det tviler jeg sterkt på.

Tar du ting forgitt?

Les gjerne mer her: http://politiskeboe.blogg.no/1319119463_stemme_for_og_stemme_.html